12. jul, 2022

No man is an island Repost

No man is an island,

Entire of itself;

Every man is a piece of the continent, 

A part of the main.  

John Donne 

Jeg har ofte sådd solsikkefrø nå på denne tida av året. Jeg har hegnet om plantene som spirer og vokser, og gitt den så gode forhold som mulig. For at de skal kunne bli det som ligger i frøet og glede oss med alt de gir oss av synsinntrykk og nytteverdi. Og nå: symbolverdi.

Jeg har vært fascinert av solsikken sine egenskaper. Solsikken snur seg etter solens retning for å trekke til seg næring og energi. Dette brukes som en metafor i organisasjonsutvikling, AI - Appreciative Inquiry. Antakelsen er at mennesker tiltrekkes av lys og varme. Vi vender oss mot der vi finner lyset og varmen, fordi vi søker energi og det som gjør oss godt. Den greske solguden heter Helios, og dette kalles det heliotropiske prinsipp. Vi kan gi menneskene rundt oss lys og varme i form av anerkjennelse og medmenneskelighet. Få noen til å snu seg mot solen, la dem kjenne at det gjør godt. Det skjer ikke i et vakum, vi er ikke alene. Vi hører sammen.

Den siste uken har jeg lært mer om solsikkene. De er Ukrainas nasjonalblomst. Landet er verdens største eksportør av solsikker og solsikkeolje under normale omstendigheter.

De kunne ikke valgt et bedre symbol enn solsikken. Den står for lojalitet, optimisme og nei til atomvåpen, sier botaniker Charlotte Bjorå. På 1990-tallet ble den brukt som et symbol mot atomvåpen. Her ble symbolverdien ekstra tung fordi solsikker har blitt brukt til å rense jorda for tungmetaller fra atomkatastrofen i Tsjernobyl, som etter Sovjetunionens kollaps, ligger i Ukraina.

Vi står midt i en situasjon der symboler blir viktige og forener. Vi er ikke alene.

Det er naturlig å reagere med et vell av følelser selv om vi står på avstand fra en krise, for det oppleves nært når vi kan følge nyhetssendinger døgnet rundt. Det er lett å kjenne seg overveldet, motløs, maktesløs, handlingslammet, sint, apatisk. Det kan ta energien vår og stjele dagene våre.

Noen har gitt oss gode psykologiske retningslinjer for å håndtere situasjonen, fordi vi trenger pauser for å kunne stå i situasjonen over tid. Rådene handler om å ikke se nyheter med det samme du står opp eller rett før du legger deg. De handler om å lage seg rom og gjøre gode og alminnelige ting. Bli opptatt av arbeidsoppgaver, gå en tur, være sammen med familie og venner. Legge merke til fuglesangen, lyset og våren som er i anmarsj.

En morgen hadde jeg gjort det psykologiske retningslinjer sier vi ikke bør gjøre – åpnet nyhetene med en gang jeg våknet. Jeg satte meg i bilen på vei til jobb med alle spørsmålene, tankene og følelsene. På vei til dagen min. Da radioen i bilen kom på, kom sangen:

«Alle trenger en liten venn

og hvis du ikke har en bør du skaffe deg en

for gode venner er godt å ha

om du er lei deg eller du er glad»

Jeg hadde hatt barnebarn med meg i bilen kvelden før, og radioen var innstilt på Radio Super. Det ble en tankevekker.

Hvordan vil jeg ha hverdagene mine midt opp i dette? Hva kan jeg bidra med i det store bildet?Og hvordan skal jeg best ivareta brikkene i det lille, nære bildet mitt. Hverdagen min. Menneskene jeg møter, kolleger, familie, dama i kassen på butikken.

Vi må stå sammen, skape det vi tror på. Gi rom for uro, tanker og følelser. Men være i hverdagen, oppgavene, gi plass til gleden. Spre lys rundt oss. Lage solsikkedager. Vi er ikke alene, vi hører sammen.

Jeg skal plante enda flere solsikker i år!

No man is an island,
No man stands alone,
Each man's joy is joy to me,
Each man's grief is my own.
We need one another,
So I will defend,
Each man as my brother,
Each man as my friend.
I saw the people gather,
I heard the music start,
The song that they were singing,
Is ringing in my heart.
No man is an island,
Way out in the blue,
We all look to the one above,
For our strength to renew.
When I help my brother,
Then I know that I,
Plant the seed of friendship,
That will never die.

Joan Baez

Referanser

Del denne siden