16. sep, 2022

Vekstfremmende tilbakemeldinger

Jeg har gleden av å være student igjen [1]. På første samling lærte jeg mye, og plukket med meg et begrep som var nytt for meg. Det er et begrep jeg tror jeg har lett etter, og som gav mening. Det deles herved: Vekstfremmende tilbakemeldinger.

I mange jobbsammenhenger snakker vi om tilbakemeldinger, og gir dem ofte navn som positive tilbakemeldinger og konstruktive tilbakemeldinger. De siste er kritikk pakket inn i en form som er tålelig, ikke trykker noen ned, men gis med gode intensjoner. Ut fra tanken om at det du ikke vet om, kan du ikke forholde deg til. Og det er nettopp meningen med tilbakemeldinger – forsterke eller endre aktivitet eller atferd?

Når intensjonen med en tilbakemelding er å ville den andre vel, kan vi se den som en gave. Noen velger å bruke tid og egen vurderingsevne til å gi en tilbakemelding – til meg. Jeg kan ta imot, si takk og bruke innholdet som jeg vil.

Skal vi alltid gi tilbakemeldinger på alle slags forhold? Kanskje ikke. Men dersom vi tenker det er viktig og nyttig for mottakeren? Dersom vi velger å snakke om personen sammen med andre kolleger, i stedet for å snakke med personen, er det vel ingen tvil om hvem som burde få kjennskap til innholdet?

Vi vet at form er viktig – hvordan vi gir tilbakemeldingen og hvor. Velger du å sende en melding på SMS, sende en e-post eller en teams chat? Innkaller du til et møte med eller uten stikkord om saken? Tar du det i forbifarten i korridoren? En til en samtale eller med andre til stede? Skiller du mellom positive tilbakemeldinger og konstruktive tilbakemeldinger når du tar valget om form og kontekst?

Jeg tenker nå at alle tilbakemeldinger er en personlig eiendom til den som får den, og bør overrekkes en til en. At kjekke ting som har hendt i tillegg løftes fram i plenum, er helt flott. Kanskje vi kunne invitert den som hadde fått høre noe om egne prestasjoner, resultater eller væremåte til å si noe om det selv? Da kan vi rom både for det som er forsterket og det som er ny lærdom og innsikt. Fordi det er gitt som vekstfremmende tilbakemeldinger.

Nå hører jeg mange protester imot dette for mitt «indre øre», eller av den luringen som sitter på skulderen og maser. Det går ikke! Jo – om vi bygger en kultur for å ha det slik. Om vi skaper psykologisk trygghet for å kunne dele det vi ønsker, uten å kjenne på skam, tro at vi avslører at vi har dummet oss ut eller at vi tilfører selvskryt i et jantelovfellesskap.

Tilbakemeldingene kan komme fra mange, og vi vekter dem ofte etter hvem som gir dem til oss. De skal oppleves som relevante og gi mening, og det gjør de oftere om det er noen som har kunnskap om det vi får tilbakemelding om. I tillegg kan vi gi tilbakemeldinger til oss selv.  Mange er nok strenge med seg selv? Da er vi inne på veksthemmendetilbakemeldinger. Husk å gi deg selv et klapp på skulderen for det som åpenbart gikk bra og let etter andre muligheter der du ikke lyktes!

Hva kan resultatet være av vekstfremmende tilbakemeldinger for mottakeren? Det er vel liten tvil om hvordan det kan påvirke motivasjon, jobbengasjement og arbeidsglede og føre til personlig utvikling? Hva kan resultatet være for en organisasjon som tilstreber en vekstfremmende tilbakemeldingskultur? Medarbeidere i denne positive flyten vil tilføre god energi i organisasjonen, oppgaveløsningen og resultater. For å sitere en reklamefilm for tida: Her er det bare å gønne på! Vi må ville det, vi må legge til rette for det, vi må gjøre det!

[1] NLP Leadership Practitioner, Ålreit institutt