På ungdomsskolen hadde vi en hovedlærer – og andre lærere, som SÅ OSS, som brukte hele sin pedagogiske kløkt for å hjelpe oss til å forstå, lære, utvikle oss. Vi ble møtt der vi var i livene våre, med evnene våre, i omstruktureringen av tenåringshodene våre. Vi fikk passe utfordringer. Vi hadde det godt på ungdomsskolen og vi gjorde det godt mange av oss. For en gave å ha med seg i livet! Jeg gråt når avslutningsfesten var over. Hovedlæreren vår døde for ei tid tilbake, og to av oss fra ungdomsskoleklassen fra langt tilbake, valgte å gå i begravelsen for å hedre denne mannen, denne gode læreren som hadde SETT oss. I minneordene som ble sagt om ham, gikk det igjen: han hadde hele livet SETT folk, brydd seg om, bidratt. I ulike roller og jobber. Når kista ble båret ut av kirka, ble det oppfordret til å ta med kranser og blomster. Folk gikk med rolige steg, alvorstunge blikk og dempet orgelmusikk. Da så jeg fra min plass på galleriet: rosen. Den hadde falt av den ene kransen, den fikk ikk

- også for lederen? «Vår tid ønsker kloke ledere» Sitatet er hentet fra Dagsrevyen, der Steinar Bjartveit ble intervjuet. Vi var nok mange som var enige med han. Kanskje nikket og bekreftet vi, om vi hadde noen rundt oss. Med tanke på hva Dagsrevyen generelt ellers presenterer, kan vi gjøre oss mange tanker om «Tenk hvis….var en klok leder? Hva ville da vært mulig?» eller «Det er en klok leder!» Hva vil det si å være en klok leder? En klok leder utøver lederskapet sitt med klokskap. Klokskap er ifølge den greske filosofen Aristoteles en dygd, noe vi er dugende til. Klokskap er en type kunnskap som retter seg mot handlingslivet, og formålet med klokskap er å handle på riktig måte. Klokskap er innsikt i hvordan noe bør være, og gjelder enkelttilfeller.[1] Det å handle med klokskap utfordres ofte i relasjoner og menneskemøter. Hvordan vi møter hverandre, hvordan vi forstår hverandre, hva vi vet om hverandre, og hva vi deler med hverandre, er grunnleggende for å utøve klokskap. Derfor tror

Plutselig er den her – sommeren. Ferie er lovregulert, noe vi har opparbeidet, fortjent og noe vi ser fram til. Men for ledere? Da er det av og til litt annerledes? Klarer du å ta FRI? Noen har alt tatt noen tidlige ferieuker, noen må være på jobb for at andre skal kunne ta fri, noen vet ikke helt om de får tatt fri? Kjenner du deg igjen i noen av disse: 1. Å glede seg til ferien. Til andre dager enn jobbdagene. Til aktiviteter eller avslapping, alene eller sammen. Det som du velger fordi det er godt for deg. Du har organisert arbeidet slik at du kan ta FRI, i tillit til at ting ruller og går til du er tilbake. Du vet at om det er KRISE, kan du nås. Og om det skulle være noe bare du vet svaret på, kan en SMS fungere. E-posten tar fraværsassisten seg av. Du tar FRI, og klarer å koble av jobbtankene etter noen dager. 2. Å grue seg til ferien. Du må ha fri, per definisjon, etter lover og regler. Du må holde deg vekke fra jobb, og ikke være «på» på datamaskinen hele tiden. Du tok ferie et

"I det øyeblikket vi mister målet av syne, fordobler vi anstrengelsene". Mark Twain Arbeidsmiljø består av mennesker med ulik bakgrunn, ulike historier og ulike hverdager utenom jobb. Dette mangfoldet av personer møtes for å løse oppgaver – produsere produkter eller levere tjenester. De er «fargeklatter» og er på hvert sitt vis. De skaper et arbeidsmiljø - sammen. Hver dag. Det blir aldri ferdigskapt. Og for å vite hva en skal skape sammen og hvordan, må en ha et felles bilde på hva Det gode arbeidsmiljøet er. Da kan en ta fram penslene. Illustrert under ved bilde av Edvard Munch sin palett utstilt på Nasjonalmuseet: Her er det bare muligheter! Arbeidsmiljø har blitt definert på ulikt vis gjennom tidene, mer eller mindre treffsikkert? Nå er det Statens arbeidsmiljøinstitutt sin definisjon som er den rådende, og vafler på fredagen er blitt latterliggjort fordi det ikke har noe med arbeidsmiljø å gjøre. Det er nok sant at det er viktig for ansatte som møtes for å løse oppgaven sin, at ar