Lederes psykososiale arbeidsmiljø Nye skjerpede krav og tydeligere definisjon av det psykososiale arbeidsmiljøet, gjelder alle på arbeidsplassen – også lederen. Lederen er ikke bare rollen sin, men også et menneske med gode og dårlige dager. Med kloke og ukloke beslutninger. Men det kan det være plass for, der det er psykologisk trygghet, der det er rom for å feile - og muligheter for å lære? Også for ledere? I bøkene mine har dette blitt en naturlig tematikk: At lederen trenger å ivareta seg selv, og drive klok selvledelse. Og at både ansattes og lederes arbeidsmiljø skal ivaretas, kjennetegnet av godt lederskap – medarbeiderskap. Det er grunnlaget for å utvikle gode arbeidsmiljø, med alle de positive ringvirkningene det gir for nærvær, arbeidsglede, produksjon og omdømme. Et tema som det snakkes lite om knyttet til lederes psykososiale arbeidsmiljø, er mobbing av ledere. I arbeidet med den første boka [1] undersøkte jeg om det er forsket på eller skrevet noe om mobbing av ledere i No

- også for lederen? «Vår tid ønsker kloke ledere» Sitatet er hentet fra Dagsrevyen, der Steinar Bjartveit ble intervjuet. Vi var nok mange som var enige med han. Kanskje nikket og bekreftet vi, om vi hadde noen rundt oss. Med tanke på hva Dagsrevyen generelt ellers presenterer, kan vi gjøre oss mange tanker om «Tenk hvis….var en klok leder? Hva ville da vært mulig?» eller «Det er en klok leder!» Hva vil det si å være en klok leder? En klok leder utøver lederskapet sitt med klokskap. Klokskap er ifølge den greske filosofen Aristoteles en dygd, noe vi er dugende til. Klokskap er en type kunnskap som retter seg mot handlingslivet, og formålet med klokskap er å handle på riktig måte. Klokskap er innsikt i hvordan noe bør være, og gjelder enkelttilfeller.[1] Det å handle med klokskap utfordres ofte i relasjoner og menneskemøter. Hvordan vi møter hverandre, hvordan vi forstår hverandre, hva vi vet om hverandre, og hva vi deler med hverandre, er grunnleggende for å utøve klokskap. Derfor tror

Plutselig er den her – sommeren. Ferie er lovregulert, noe vi har opparbeidet, fortjent og noe vi ser fram til. Men for ledere? Da er det av og til litt annerledes? Klarer du å ta FRI? Noen har alt tatt noen tidlige ferieuker, noen må være på jobb for at andre skal kunne ta fri, noen vet ikke helt om de får tatt fri? Kjenner du deg igjen i noen av disse: 1. Å glede seg til ferien. Til andre dager enn jobbdagene. Til aktiviteter eller avslapping, alene eller sammen. Det som du velger fordi det er godt for deg. Du har organisert arbeidet slik at du kan ta FRI, i tillit til at ting ruller og går til du er tilbake. Du vet at om det er KRISE, kan du nås. Og om det skulle være noe bare du vet svaret på, kan en SMS fungere. E-posten tar fraværsassisten seg av. Du tar FRI, og klarer å koble av jobbtankene etter noen dager. 2. Å grue seg til ferien. Du må ha fri, per definisjon, etter lover og regler. Du må holde deg vekke fra jobb, og ikke være «på» på datamaskinen hele tiden. Du tok ferie et