"I det øyeblikket vi mister målet av syne, fordobler vi anstrengelsene". Mark Twain
Arbeidsmiljø består av mennesker med ulik bakgrunn, ulike historier og ulike hverdager utenom jobb. Dette mangfoldet av personer møtes for å løse oppgaver – produsere produkter eller levere tjenester. De er «fargeklatter» og er på hvert sitt vis. De skaper et arbeidsmiljø - sammen. Hver dag. Det blir aldri ferdigskapt. Og for å vite hva en skal skape sammen og hvordan, må en ha et felles bilde på hva Det gode arbeidsmiljøet er. Da kan en ta fram penslene. Illustrert under ved bilde av Edvard Munch sin palett utstilt på Nasjonalmuseet: Her er det bare muligheter!
Arbeidsmiljø har blitt definert på ulikt vis gjennom tidene, mer eller mindre treffsikkert? Nå er det Statens arbeidsmiljøinstitutt sin definisjon som er den rådende, og vafler på fredagen er blitt latterliggjort fordi det ikke har noe med arbeidsmiljø å gjøre. Det er nok sant at det er viktig for ansatte som møtes for å løse oppgaven sin, at arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres på en trygg og god måte, basert på den kunnskapen som foreligger om den aktuelle bransjen.
Men ta med helheten. Uansett bransjer eller arbeidsplass er det visse faktorer som har mye å si for hvordan vi har det på jobb. Statens arbeidsmiljøinstitutt har identifisert disse faktorene: Åpenhet, forventninger, anerkjennelse, krav og innflytelse, forutsigbarhet, samspill og samarbeid. [1] De er viktige, de er helsefremmende og på mange måter limet i arbeidsmiljøet. Og da blir kanskje vaflene, eller den gode kaka fra en flott, bakeglad kollega heller en bonus og et positivt supplement i arbeidsmiljøet?
Virksomheter er pålagt å ha et mål for HMS arbeidet sitt, forankret på toppen i organisasjonen. Mange har mål som er svært generelle og overordnede, andre har måltall for sykefravær, nærvær eller turnover. Noen har mål som inneholder at alle skal ha et godt arbeidsmiljø. Mer av det!
Da kan du ha en egen rutine for hvordan virksomhetene skal oppnå dette målet, og standarden settes for hva hovedfokus skal være i virksomheten. Når beslutninger skal tas, kan en stille spørsmålet: Vil denne beslutningen bidra til at vi når det overordnede HMS-målet vårt?
Ansatte involveres i utarbeidelse av rutinen, og alle nyansatte får opplæring i hva dette innebærer i det daglige arbeidet av muligheter og forpliktelser. Standarden settes. Begynn her!
En slik rutine kunne beskrive:
- Hva betyr det å ha et godt arbeidsmiljø – hos oss?
- Hva kan vi oppnå med å ha et godt arbeidsmiljø - for individ, daglig drift og produksjon, omdømme?
- Hvordan skal vi arbeide systematisk for å oppnå, ivareta og beholde et godt arbeidsmiljø?
- Hvilke verktøy bruker vi?
- Hvilke roller har ansatte, verneombud, tillitsvalgte og ledere i dette arbeidet?
- Hvilke gode hjelpere tar vi med oss i det systematiske arbeidet?
Videre i systematikken skal en selvfølgelig ivareta alle lovkrav for kartlegginger og risikovurderinger, drive godt forebyggende HMS-arbeid. En skal i tillegg utarbeide «sikkerhetsnettet» av rutiner som skal kunnes og tas i bruk den dagen noe går galt og en trenger andre måter å håndtere en situasjon på.
Et eksempel kan være konflikthåndtering. Start rutinen med å knytte den til det gode arbeidsmiljøet, hvordan vi vil ha det hos oss og hva god kommunikasjon er. Definer så hva en konflikt er, hvordan den skal håndteres i virksomheten, hvem som har hvilke roller, konsekvenser og oppfølging.
Det samme kan gjøres med rutinen for håndtering av mobbing og trakassering, inkludert uønsket seksuell oppmerksomhet. Vis til rutinen for det gode arbeidsmiljøet, definer hvordan virksomheten ønsker det. Definer så hvordan innholdet i rutinen skal forstås, hvordan det håndteres i virksomheten og hvem som har hvilke roller, konsekvenser og oppfølging.
Slik kan en tenke om mange rutiner – forankre dem i rutinen for HMS mål om Det gode arbeidsmiljøet, bruk aktuell rutine som «sikkerhetsnett» for håndtering slik at en kan snu tilbake til Det gode arbeidsmiljøet.
Når Det gode arbeidsmiljøet er definert, skal det skapes i den daglige samhandlingen mellom alle på arbeidsplassen i de ulike rollene. Det krever full oppmerksomhet og at alle de kloke ordene om hva arbeidsmiljø er, blir tatt med. Av og til kan det virke som om det er mer arbeidsmiljøproblemer enn arbeidsglede i arbeidslivet i Norge, utfra det som skrives om og settes søkelys på. Vi har høyt sykefravær, det er konflikter og emosjonelle belastninger, og mye mer. Det er det, og det skal håndteres. Men vi har scoret høyt på opplevd arbeidsglede i mange tidligere rapporter, og vi trenger å løfte arbeidsgleden og Det gode arbeidsmiljøet fram som et mål. [2]
Med god innramming, gode systemer, kjente roller og vilje fra alle til å bidra kan det faktisk gå veldig bra!
Jeg har spurt noen: Når arbeidsmiljøet er på sitt beste – hva er da mulig?
Jeg har fått svar som:
- Reduserte sykemeldinger
- Står lenger i arbeidslivet
- Får det godt som pensjonist
- Økt effektivitet
- Redusert turnover
- Godt omdømme
Hva ville svaret vært i din virksomhet?
Hvordan sikrer dere at dere har et arbeidsmiljø som er på sitt beste?
[1] https://www.idebanken.org/aktuelt/dette-skaper-et-godt-arbeidsmiljo
[2] Les Nordens største undersøkelse om arbeidsglede og ledelse - GELx | Ennova